mandag 19. mai 2008

Jon er fortsatt kongen - et reisebrev fra Liksommeteropolen






Vel tilbake i Hovedstaden og Norges eneste by, omringet av de bedre. Mads har kommet hjem fra Bergen for siste gang denne våren. Før jeg legger ut om den beste helgen siden Ålesund brant, må første provokasjon ut. Til Eirik Sandstad, jeg drakk 6-7 øl 16.mai. Hold deg fast Emblem, du får gjennomgå denne gangen også.




Ti på halv elleve går toget og spenningen river skikkelig i kroppen. Jeg skal til Bergen for 5 gang siden jul. Helt alene. Turen over Hardangervidden, tar ca 8 timer og jeg vil oppsumere den med følgende stikkord; fatalt dårlig søvn, ei full dame som må sette seg ved siden av meg mens jeg prøver å sove, ambulanse på Hønefoss, glimt av snø på Finse og synkope fra Voss til Arna(stoppet før Bergen). Jeg vi si det ikke var helt som forventet og at forventningene før helgen, kanskje nådde bunnen.


07:00 ankommer jeg hvertfall Bergen(Belsen hoho!). 30 minutter senere står jeg utenfor hos den glade, forfriskende og sexy leiligheten som Jon leier. Hva i Heidi Hauge skal jeg gjøre når klokken er halv åtte? Ringer på og vekke noen? sover på trappen perhaps? Forbløffende nok ringer en rik og pent spisende mann ved navn Øyvind Emblem. Han skal på jobb, men jeg kan bare legge meg på sofaen. Akkurat det blir det ikke noe av, for jeg renger med at det vil bli stille i leiligheten noen timer etter at Øyvind har dratt. Togeir Vindi Nerbøvik og hans smellvakre kjæreste Silje Fjeldstad ville et anderledes, Mads får et gledelig gjennsyn. Mangel på søvn gjør fint lite igrunn. Vi ler og hygger oss i den gode stemningen som lover mye godt for dagen og helgen forøvrig.



At de to forlater Mads gjør ingenting da Skijesus(Jon Vegard Rørvik) gir lyd fra seg. Etter en drøy time med kaffe og litt fôr med Jon Vegard tar vi turen til hans nye bordell, eller lekeplass, Svømmehallen. Jon får vist sine nyeste kunster og jeg tar fram mine gamle. Jeg snakker selvsagt om stuping og svømming. Jon er i drivet når det gjelder svømming, jeg har glemt mye når det gjelder stuping og sånn er det med den saken.


Pompel og Pilt koser seg som kua i båsen i bassenget, før de vender penisen hjemover, med en liten tur innom Rema 1000. Jon kjørte alkistralle og det er ikke mer å si om det.


Grunnen til at jeg skulle dra til Bergen for å feire Norges national dag, var i utgangspunktet kampen mellom St. Halvards menn og Brann. St. Halvard er Oslos skyts engel. Jeg, som alle andre i Klanen skylder på NFF fordi jeg ikke fikk billetter, selvom jeg var blakk da billettene ble lagt ut. Jeg dro til Bergen uansett, kampen kunne jeg se på TV. Kampen gidder jeg ikke skrive om, men jeg får bare mer og mer lyst til å tatovere VIF-logoen et sted på kroppen. Les gjerne kampreferat fra klubbens sider http://www.vif-fotball.no/article1840707.ece.

Bare en tilleggsopplysning, Øyvind Emblem kommer fra Ålesund og holder med Brann. Gratulerer.


Hva vi gjorde under kampen og forran TV en er vel det jeg aller helst vil huske. Ca 15 minutter før avspark begynner undertegnede og ølle, full av nerver. Brillene kommer på og vi prøver å følge med på kampen. Nerver plager meg ikke lenger enn første omgang.

Det er da 16.mai, alle skal jo ut! Vi blir intet unntak siden kjekkasene Odd Arne og Torgeir har bil, begge to. Ferden går først innom Rema 1000, hvorfor er det ikke godt for meg så si, men Jon fikk lov til å scanne strekkoden på en cola og spør høflig om Odd kan få jobb der i butikken. Det ble også nevnt noe om en butikkansatt med skikkelig pipestemme. Han kan vel ikke noe for det.


Denne utflukten kan virke litt dødfødt Jon er børst, jeg er børst og de andre passer på at vi ikke havner i bråk. Hva som er er formålet er det ingen som vet, vi skal bare lufte oss litt. Beklager Torgeir at jeg prøvde å sjekke opp Silje. Jeg er rimelig sikker på at Jon også beklager det. Odd Arne beklager derimot ikke. Etter litt krysstissing på Dalia(en av de lokale kebabutsalgene), sjangling på Torgalmeningen og nakne russ reiser vi hjem. Jeg vil utelukke at denne turen var mislykket. Skål for Geir Magne Feed!


Så, kommer den store dagen med de mange tradisjoner. Bergen feirer på sin måte og Oslo på sin. Jeg vil påstå at det er den beste dagen i året, men kvaliteten har variert siden jeg kan huske. Dagen begynner ganske rolig, med frokost og stell. Torgeir er den eneste som står opp samtidig med meg. Han skal avgårde for å spise frokost med den smellvakre Silje Fjeldstad. Jeg er ikke misunnelig for jeg skal avgårde for å se på toget(hovedtoget visstnok), med den heidundranes pene og saklige Kathrine Meitzner. Jeg har det like bra som kua i båsen og det var et noe spesielt gjennsyn med hennes foreldre, men veldig hyggelig. Toget går sin gang, men hvem som er buekorps og hvem som ikke er det skjønner jeg ikke. Jeg var mest stresset fordi jeg håpet at Torgeir, Silje, Odd og Øyvind ville komme bortover. Etter toget fant jeg de hvertfall og det skulle bli is og pølse. 4 is på Nasjonaldagen er for dårlig, men hvorfor i huleste skulle du på død og liv ha igjen for pølsa Øyvind Emblem?

Jeg tillater meg og alle andre forøverig til å fnise litt av Øyvinds dame som(det virket som) ringte hvert kvarter for å få oppdateringer. Smooth talk er ikke noe for meg, ikke Øyvind heller. På toppen av det hele, hilser Linn Therese ekstra mye til Silje Fjeldstad. Odd og jeg er enige at Øyvind kan gi F i å hilse fra oss, når det skal være på den måten.


Omsider reiser vi hjem fra det bittelille sentrum i Bergen og danker i leiligheten, og vi hører mer fornuftig Smooth-talk, før vi dra til kveldens utskeielse hos Kathrine på Nordås. Du verden så gøy det skal bli. Nok en gylden mulighet til, du vet. Jeg var nok litt sulten da vi ankom. Blodsukkeret nådde sikkert rekordt nivå. Koldtbordet åpner og vi er på g igjen. Katherine Meitzner, tenkte du deg om da du kjøpte inn disse plast-fløytene? Gjestene er blandt annet Jon Vegard, undertengede, Odd Arne og Torgeir. Jeg lo så jeg gråt den første halvtimen og fikk en fortjent klem. Takk Kathrine! Meget bra. Jeg fikk sitte ved siden av Silje, det var minst like fett som forrige gang. Gimmi five Torgeir!
Utover kvelden ble det stortap i bochia, mer mat og mer vas. Sist verden smilte slik var vel rundt juletider i 2006. Første premien var midt i blinken for Odd, en vaske klut som vi sikklet på alle mann. Gratulerer på vegne av alle i Elisenbergveien 22a.
Selvom vi dro fra Nordås var ikke kvelden over for noen, hvertfall ikke Torgeir som brukte 15 minutter på å komme seg opp fra bilen og inn i leiligheten. Ingen 17.mai uten fyrverkeri heller, men det var ikke så fett at det hindret person X og person Y å gå tilsengs. Vi trakk oss tilbake alle mann.
Dagen derpå ble innholdløs, rolig, men veldig fin. Jeg dro tilbake til Oslo med fire toget.
Til slutt vil jeg takke Jon Vegard for alt, Silje og Torgeir for sitt, Øyvind for smooth talk, Kathrine for selskapet, Odd Arne for skyss og sist men ikke minst Jon Vegard Rørvik.
Takkfor meg!

1 kommentar:

Anonym sa...

Aj aj aj.. Når eg lese dette så innser eg at eg har møje å lera når det komme te blogging. Dette e stort!!!