Reisebrev fra Bergen

Omsider er jeg tilbake i Ambassade-strøket, etter en helg i Bergen og et sykeopphold i meteropolen Kongsberg. Før jeg går inn i et detaljert og innholdsrikt reisebrev må jeg konkludere med følgende; Gøy på landet, men jeg trives best i byen!

Klokken er 22:00 Torsdag kveld, Mads sier farvel til Onkel på Nordberg og går opp til Østhorn T-bane stasjon. Mentalt når spenningen et klimaks idet jeg er framme på T-bane stasjonen. Du verden så stort det er å dra til Bergen helt alene, men jeg tenker - det er et lite spenningsmoment i det å stå på en liten t-banestasjon i Oslo og vite at man skal så langt som til Bergen.

Første etappe av reisen gikk fra Østhorn til Nationalteateret, en spennende strekning for en bonde, men jeg måtte ringe mamma og min søster til tross. Ingen av de hadde mye nytt på lager.
Da jeg ankom Nationalteateret var det nesten 30 minuter til turens andre etappe, jeg måtte ha Farris, fishermann og tyggis for å være pakkat och klart! Dessuten kunne jeg ikke la være å synes synd på en gjeng som fortsatt jobbet med ombyggingen av den ikke så altfor moderne togstasjonen.
Andre etappe blir den kjedeligste. Alle som har pendlet til og fra Oslo med lokal tog, vet hvor lite gøy det er. Lokaltog er jammen trause greier, det går sakte og det er rene melkeruta(toget stopper på altfor mange steder). Jeg skulle fra Nationalteateret(i Oslo) til Asker(midt mellom Drammen og Oslo). En typisk "selv ikke Ipod hjelper" etappe.
Også oppholdet i Asker kunne blitt uendelig mye deiligere, dersom jeg ikke hadde rotet vekk returbilletten min. Så tenker Mads- jeje og venter på tredje etappe.

En telefon og en handsfree er nok til å gjøre en reise opptil flere hakk deiligere. Tredje og siste etappe overgikk de to andre med glans. Det ble nesten to timer på telefon den kvelden, jeg la på og så at klokken var litt over ett.
Seks timer senere våkner jeg av meg selv, toget er snart på Arna(stasjonen før Bergen) en full mann(som visst nok bodde på Kragerø) gav meg en bleie under leppa. Det er bare å følge med, er byen så liten som jeg skal ha det til? Kanskje ikke, men jeg hadde forventet den til å være litt større.

Klokken er syv, toget er i rute og Jon V fra Norges Handelshøgskole er på plass, med krykker. Vi er omtrent like trøtte så vi klarer ikke helt å uttrykke den gleden vi egentlig føler ved første blikk. Heldigvis går vi rett opp til sosse-strøket der Vegard og de andre bor, så vi slipper pinlig stillhet.

Etter 4 timer på øyet i sofaen klarer jeg ikke sove mer og tar meg til å romstere rundt i leiligheten til de 4. Her er det knyst og ikke en kjeft. En halv time senere våkner livet, Jon, Odd og Stig. Sistnevnte hadde kommet til liksom-meteropolen dagen før og var allederde i godt selskap med Vegard. Odd ligger i sengen, uten antydning til begeistring over den langveisfarende. Jeg har fortsatt kjempesans for Todd!
Samtidig, begynner en viss frustrasjon i meg, jeg har ingen større formål enn dette! Hva skal jeg finne på tettstedet?

Det blir ikke barn av å sitte alene i leiligheten, så jeg skifter litt og tar meg til Jon som sitter på NHH uten noen særlig timeplan. Fett! Jeg var bare nødt til å skifte liksom, en kan ikke gå kledd som en dass blant fremtidens finans-og nærigslivstopper.

Etter noen timer på drømmeskolen og gjennsyn med en gammel kammerat, reiser vi nedover mot sentrum og tar oss til å spise kebab. 35 kroner for en rulle kebab høres trolig hinsides bra ut for en sunnmøring. Alle fra østlandet vet at det er smuglerkjøtt, med det gjør ingenting når man kan skylde ned med solo. Da middagen er godt bevart i magen, tar jeg og Jon turen hjem. Kvelden ser blank ut, da vi ikke vet annet enn at Eivind Kolnes kommer kvart over sju fra Stavanger. Det ble en klassisk gutte kveld, med tv, øl, is og snop. Litt placebo-fulle var vi vel også etterhvert. Torgeir var hvertfall stille og ingen ville kose med meg!

Klokken blir ikke mer enn to da vi tar kvelden alle mann. Øyvind Emblem har vært på klassefest og kommer hjem. Ganske uventet har han med seg ei full jærbudeie. Snill som han er skulle Øyvind følge kjærringa hjem, men kjærringa ville gjerne overnatte, Øyvind tilbyr sengen, men selv tar han seg til å sove på gulvet. Dette som kunne bli eventyret om Øyvind som fikk med seg ei full kjerring hjem, ble bare - Øyvind som fikk med seg ei full kjerring hjem, også fulgte han henne hjem klokken seks om morgnen. Kjempesnilt gjort. Bravo Øyvind.

Lørdagen er i sving i Bergen og det er spenning i luften, hva skal vi finne på når det regner, svaret er egentlig ganske enkelt, shopping. Øyvind, Eivind, Odd, Stig, Jon og Mads drar i sammlet flokk inn til det store Bergen sentrum, som er bittelite. Du verden så morro vi hadde det på bussen. Resultatet av turen ble, et par sko og bildene fra mobilen i kortform. Jadda!

Kvelden faller over og(det lyser i et hjem) planene er klare, jeg skal ut og treffe min gamle venn Lars evt. ta han med hjem til Jon og co. Det viser seg raskt at han har større og viktigere planer. Uansett var det viktig å se karen da jeg var i Bergen.
Jeg dro så tilbake til leiligheten dre det ble mer øl, snus og filmen om Borat! Kjempemessig! Vi hadde nok en guttekveld. Filmen var slutt, og det var duket for overtrøtt nachspiel, med Jon i hovedrollen. Eksakt hva som var så hysterisk morsomt husker jeg ikke i detalj, men jeg huskerstikkord som en dum nabo, en kosebamse, Torstein Helstad. Det ble et "hadde det blitt morsomere så hadde Stig bokstavelig talt ledd seg ihjel"senario. Jeg ble ikke overtrøtt selv og det var en kjempenedtur.

Jeg hadde stilt klokken tilbake da jeg la meg til å sove. Det var bare at klokken skulle stille seg automatisk. Jeg våkner kvart på åtte. Toget går om ca ti minutter, dette er bare til å banne og grine av, Jeg tror det til og med glapp en glose da jeg måtte innse at det ikke var håp. I ettertid er dette litt festelig, for jeg hadde intil dette tidpunkt kjøpt to billetter til returreisen(den første mistet jeg). Nå viser det seg at jeg må ha en tredje billett. Regner med at enkelte sunnmøringer ville gått flere uker med depresjon i samme situasjon. Jeg har ikke kommet meg helt over det ennå. 300 kroner for èn vei til Bergen-Oslo er fortsatt billig. Grise billig!

Toget fra Bergen til Oslo er en av verdens peneste togreiser, sier en guidebok. Det skulle vise seg å ikke være så langt fra sannheten. Det går over selveste Hardangervidden og jeg fikk litt hakeslep av diverse natur.
Toget gikk halv elleve, Mads fikk sete lengst fram. Nok engang tyder mye på at jeg får en"drita lei ipod" opplevelse, men neida, jeg havnet ved siden av ei kjerring fra Hamburg. Kommunikasjonen gikk ikke på tysk selvom det hadde vært hysterisk morsomt, men jeg tror vi pratet i et sett fra Bergen til Hokksund. Litt vedlikehold av engelsk ble det. Jeg må si der er deilig å kunne få sagt hvor mye man misliker hunder på tog uten at eieren får det med seg. Det var bare to hunder i den samme kupèen som begge gikk av på Voss. Heldigvis kom forfatteren Anne Holt på med en våt hund på Finse. Great!
Eller bare nei, den hunden måtte riste av seg vannet ca 50cm fra meg.

Jeg gikk av på Hokksund for å ta toget til Kongsberg, hvor jeg må innse at jeg ikke er helt frisk, det er kurrant. To dager på Kongsberg var nok, jeg må tilbake til byen jeg elsker. Det er hele 5 dager siden jeg så byen sist, jeg ble litt overrasket over hvor stor og fin Oslo er.

I alt var det en flott tur til Bergen, jeg lover å komme tilbake Jon, Torgeir, Øyvind og Todd. Kosen uteble, men jeg fikk syke stell på Kongsberg. Takk for meg!

Katter, budsjett og slappe treninger

Grunnet fire slappe sjeler er det nå dessverre lenge siden vår kjære blogg har blitt oppdatert.. Den siste tiden har det skjedd litt av hvert her i Oslo. Blant annet har Frogner den siste uken mistet sin uskyld, i løpet av en uke har det vært både skyting og drap i strøket vårt, utrivelige saker. Vi har heldigvis gode allibier alle mann!

Studentene i huset har denne måneden valg å gjøre et forsøk på å leve på kun de midlene staten gir oss, dvs 6218 kroner i måneden. Vi førte over penger fra brukskontoen og skal nå forsøke å leve et nogenlunde normalt liv med disse pengene. Eirik sviktet systemet allerede fra starten, om det er for å opprettholde sin råflotte vestkantlivsførsel eller om det rett og slett var ren slapphet er foreløpig ikke kjent. Undertegnede har per dags dato 4743kroner igjen, med husleie på vent og drøye to uker igjen av budsjettiden, skal man ikke føle seg for trygg.

Tidligere i kveld var jeg på tidenes desidert slappeste, dårligste og minst motiverende trening. Jeg har nå begynt på Sentrum volley, a.k.a. Hoppegompan (navnet ble litt for useriøst, så vi ble nødt til å endre navnet til sentrum:/) Dette er et etter hvert relativt trivielt 2.divisjonslag, men ikke i kveld. Det var rett og slett ingen som lyktes med noen ting. Om lørdagens knusende seier mot Kolbotn kan være noe av forklaringen er ikke godt å si. Denne kampen endte forøverig 3-0 til Hoppegompan, etter et festspill uten like. Det ble også satt ny publikumsrekord denne kvelden, hele 7 tilskuere tok turen for å følge dette spennende oppgjøret. Tilbake til den elendige treningen.. Da vi omsider ble ferdig med treningen og klokken rundet halv elleve, satte Petter og jeg oss på syklene og tråkket avgårde. Da vi passerte Hovseter T-bane i godt driv, var det plutselig en katt som krysset veien. Den vår såpass dum at den løp rett inn i Petters bakhjul, slik at den ble slått til og kastet 360 grader rundt, før den løp fortomlet videre over gata. Et ganske artig syn for meg som kom syklende bak... Men selvfølgelig, stakkar katten..:(

Da går det mot kvelden i Elisenbergveien for min del, resten av gjengen er ute og holder vakt i vårt etter hvert utrygge strøk!

- Øyvind

Tur til bartebyen!

Da kommer det omsider et meget forsinket reisebrev fra elisenbergveien 22 sin tur til bartebyen og Levanger. Tidlig morgen 5. oktober satte Espen og jeg oss på bussen, en viss fotballstjerne lå fortsatt i sengen og sov søtt. Vi satte kursen mot Skarnes, der vi skulle hente bil. Etter mange timer i bil ankom vi Trondheim, der vi etter litt om og men fant veien gjennom byen og videre til Værnes flyplass. Der traff vi på den høyt profilerte 2. divisjonsspilleren mr. Sandstad, som etter atskillig flere timer på øyet enn vi hadde fått, hadde kommet seg til Trondheim via sponset fly.. Han sank ned på vårt reisenivå, og ble med videre i bilen, til Levanger. Der overvar Espen og jeg en meget spennende trening med Levanger FK, dagen før dagen! Klokken åtte på kvelden kom vi oss med på den nye og fancye Ytterøyningen, båten til Ytterøya. Etter 30 minutter vel overstått ferjetur ankom vi rådyrparadiset over alle. Ytterøya har på en rekke TV-programmer og dokumentarer blitt skrytt opp i skyene for sin voldsomme rådyrbestand, men vi så ikke ett eneste dyr i løpet av vår tid på øya. Dette var selvsagt en STOR skuffelse... Da vi ankom Røvik gård sto pizzaen klar på bordet, og vi nøt et godt måltid med tre generasjoner Sandstad. Stemningen var god rundt bordet, og det var høy fotballprat faktor. Måltidet ble selvsagt avrundet med en god runde med Svarteper, der Espen satt igjen med selveste Per. Ikke lett med kortspill nei..

Lørdag:
Vi dro fra Ytterøya tidlig på morgenen, så heller ingen rådyr på vei til ferja, noe som var en enda større skuffelse, siden rådyr er en morgenglad skapning. Vi følte oss derfor litt snytt da vi kom over til bysiden.. Vi la kursen mot Bartebyen der vi hadde et fullspekket program foran oss. Vi dro først en tur til Bjørn og Morten og inspiserte leiligheten, samt ladet opp til storkamp. Rundt klokken tre var det klart for oppgjøret mellom Nardo og Levanger (se egen sak). Levanger stilte mannsterkt opp. både med spillere og Kokkelandslaget (supporterklubben). Etter kamp ble vi bedt på hjemmelaget pizza hos Monika, Marthe og Solveig. Det ble en kjempekoselig kveld med god mat og trivelige gjensyn.

Søndag:
Morten forlot oss lenge før vi i det hele tatt tenkte på å stå opp. Etter snaue tre timers søv dro han avgårde for å utforske styringsmekanismer på Hurtigruta. Grattis med ny hobby Morten;) Men vi hadde heldigvis Bjørn til å passe på oss! Etter en kjapp frokost var det rett videre til Marte og Monika. Vi kom til et fantastisk middagsmåltid med hjemmelaget kjøttkaker, poteter, gulrøtter, og alt man kan tenke seg. Til dessert var det en nydelig pai med bær og is. Det er slike jenter Norge vil ha:) Vi hadde dessverre litt dårlig tid, og måtte ganske fort komme oss videre. Vi hadde en lang biltur foran oss, med spørrebøker, radio, allsang og generelt god stemning. Etter snaue 6 timers kjøring ankom vi dypeste Nord-Odal. Der fikk vi nok en gang servert hjemmelaget pizza, like velsmakende som de foregående:) Vi nøt maten til fotballkamp, for så å kjøre i all hast for å rekke bussen tilbake til Oslo. Da vi kom til Skarnes viste det seg at den siste bussen hadde gått for to timer siden.. Takk Odalen!! Vi kom oss omsider tilbake til Tigerstaden etter en kjempetur.

Vi vil takke familien Sandstad, Bjørn, Morten, Marte, Monika, Solveig, familien Nybakk for en kjempe helg, takk for lånet av bil:)

-Øyvind-

Yatzy og generell kos!

I går kveld skulle vi slappe av med et slag yatsy, etter å ha fulgt Brann-Lyn i åndeløs spenning, Espen er nemlig skap-bergenser. Mads, Espen, Karen og Eirik satte seg ned med terningene, og kom helt til det punktet hvor bonusen skulle regnes ut, før krangelen begynte.. Vi spilte tvungen, siden Karen hadde tapt grundig da vi spilte fritt tidligere i uka. Uansett, hvor mange poeng må man ha for å få bonus? Og hvor mange poeng får man egentlig i bonus? Vi mente på forhånd at man trengte 42 poeng for å få bonus, men etter hvert kom det fram at noen er vant med 48, mens det står 63 i reglene. Og bonussummen, noen sier 50, Eirik holdt hardt på 35 (siden det er tvungen), men i reglene står det lusne 25 points i bonus..

Utrolig nok klarte vi likevel å komme oss videre, ja helt fram til to par! For der rullet Espen fire 5ere, og konstaterte storfornøyd at han skulle ha 20 i sin rubrikk. Påstanden ble møtt av hånlig latter og høylytte snøft fra de tre motspillerne, som kjente til regelen om at de to parene ikke kan være like. Videre fulgte intens regellesning, yatzy-googling og generell diskusjon, før yatzy-blokka forlot Espens hånd og havnet i veggen, Mads snørte på seg joggeskoene og forlot leiligheten og Grims kom hjem fra volleyballtrening og fastslo at han "skjønte godt at det kan bli krig i verden!"

Men til saken.. Hvordan er egentlig reglene for tvungen yatzy? For vi blir jo ikke enige... Hjelp og kommentarer mottas med takk, og muligens en middagsinvitasjon!

Nytt medlem har nådd gjennom nåløyet!

Vi har den gleden av å presentere et nytt medlem her i Elisenbergveien 22. Nylig ble Mads Korseth vår fjerdemann, og vi ser frem til å dele seine kvelder med han her i leiligheten.

Nøkkelfakta om Mads:

- Født i Oslo, gikk sine første skritt på Røa.

- 1987 modell.

- KRØLLER

- Eier av splitter nye skøyteski.

- Sivilstatus: Sorry jenter.
- Jobber til daglig som sivilarbeider i Røde Kors.

Det tok ikke lang tid før Mads følte seg komfortabel i leiligheten, allerede etter 10 minutter etter den offisielle ankomsten, tok han seg friheten til å knuse ei stor glassplate, for så å knuse et glass et par minutter seinere. Godt du føler deg hjemme Mads:) Velkommen skal du være:)

-Øyvind-

Leilighetsblogger!

Det har jo blitt en del "venneleiligheter" spredd utover det ganske land, kanskje spesielt i de tre største byene våre! I den anledning vil jeg oppfordre alle til å opprette en egen leilighetsblogg, sånn at vi kan følge litt med på hva som skjer både innenfor og utenfor husets fire vegger. Morten og Store-Grims burde selvsagt hatt en, spesielt siden Marthe, Monica og Solveig skal begynne med sin. Kan jo ikke være dårligere enn dama! ;) Gleder meg også til Staffeldtsbloggen er oppe og går! Torstein Helstad-bloggen til Jon V, Emblem, Oddis og Torgeir kan også bli interessant! For som Per Sundnes, vår alles kjære trendekspert, sier: "blogspot.com er det nye facebook!"

Og til dere som lurer på tittelen på vår blogg; "Café Elise" er vår nærmeste nabo, som hovedsaklig tiltrekker seg pensjonister som har tid og råd til å drikke vin og champagne klokken 12 på formiddagen..

Roadtrip!

Da har nedtellingen begynt.. Det er kun få dager til Elisenbergveien 22 med innslag fra Bregneveien forlater trygge Frogner og legger ut på langtur i bil, populært kalt roadtrip. Vi setter kursen nordover denne gangen, nærmere bestemt Ytterøya. Der skal vi i hovedsak forske litt på den heftige rådyrbestanden. Det er ikke utenkelig at vi stikker innom gården til familien Sandstad også, der Espen har som mål å få smuglet med seg så mange hjemmebakte brød som mulig, da First Price kneipen begynner å bli noe ensformig. På lørdag er planen å se Levanger FK gruse Nardo på bortebane, med langveisfarende supportere burde motivasjonen være på topp, og vi forventer ingenting annet enn seier. Vi gleder oss stort til å se vår kjære samboer briljere på midtbanen. Videre skal vi overnatte hos Bjørn og Morten, og nyte resten av helgen der. Vi ser fram til denne turen, og det blir en fin avslutning på en hard(?) eksamensuke for min del..

-Øyvind-