Så e d på'an igjen!

Hjertelig tilstede her på Café Elises lille tumleplass på nettet! Her tar vi som kjent opp små og store ting fra hverdagen vår, til alles forlystelse. De siste månedene har ikke vært helt innholdsløse de heller, selv om det kanskje kan virke sånn ut fra frekvensen på innleggene. Vi må nok en gang beklage innleggsmangelen, og lover å ta skjeen i annen hånd i tiden framover. Føles som jeg begynner nesten hvert blogginnlegg med å beklage nettopp mangelen på innlegg, men jeg har på følelesen at jeg vil slippe det i de nærmeste ukene. Eksamenstiden er nemlig nær, og da frister det meste mer enn å sette seg ned med bøkene. I tillegg til blogging skal hybelkaninene til pers, sykkelen skal få en real omgang med såpe og vann, kjøleskapet skal avises, ja, generelt alt av forefallende arbeid vil bli gjort. Hovedsaklig for å slippe unna lesesalene, selvfølgelig! For tanker rundt eksamenstiden henviser vi til den eminente Haugenblogg'en, http://haugenhaugen.blogspot.com/.

Vi kan nevne nytt reisebrev fra Bergen (ikke for sarte sjeler), Mads' frisørseanse og Espens tanker om MF blant innleggene som kommer innen kort tid! Stay tuned!

Jon er fortsatt kongen - et reisebrev fra Liksommeteropolen

Vel tilbake i Hovedstaden og Norges eneste by, omringet av de bedre. Mads har kommet hjem fra Bergen for siste gang denne våren. Før jeg legger ut om den beste helgen siden Ålesund brant, må første provokasjon ut. Til Eirik Sandstad, jeg drakk 6-7 øl 16.mai. Hold deg fast Emblem, du får gjennomgå denne gangen også.

Ti på halv elleve går toget og spenningen river skikkelig i kroppen. Jeg skal til Bergen for 5 gang siden jul. Helt alene. Turen over Hardangervidden, tar ca 8 timer og jeg vil oppsumere den med følgende stikkord; fatalt dårlig søvn, ei full dame som må sette seg ved siden av meg mens jeg prøver å sove, ambulanse på Hønefoss, glimt av snø på Finse og synkope fra Voss til Arna(stoppet før Bergen). Jeg vi si det ikke var helt som forventet og at forventningene før helgen, kanskje nådde bunnen.

07:00 ankommer jeg hvertfall Bergen(Belsen hoho!). 30 minutter senere står jeg utenfor hos den glade, forfriskende og sexy leiligheten som Jon leier. Hva i Heidi Hauge skal jeg gjøre når klokken er halv åtte? Ringer på og vekke noen? sover på trappen perhaps? Forbløffende nok ringer en rik og pent spisende mann ved navn Øyvind Emblem. Han skal på jobb, men jeg kan bare legge meg på sofaen. Akkurat det blir det ikke noe av, for jeg renger med at det vil bli stille i leiligheten noen timer etter at Øyvind har dratt. Togeir Vindi Nerbøvik og hans smellvakre kjæreste Silje Fjeldstad ville et anderledes, Mads får et gledelig gjennsyn. Mangel på søvn gjør fint lite igrunn. Vi ler og hygger oss i den gode stemningen som lover mye godt for dagen og helgen forøvrig.

At de to forlater Mads gjør ingenting da Skijesus(Jon Vegard Rørvik) gir lyd fra seg. Etter en drøy time med kaffe og litt fôr med Jon Vegard tar vi turen til hans nye bordell, eller lekeplass, Svømmehallen. Jon får vist sine nyeste kunster og jeg tar fram mine gamle. Jeg snakker selvsagt om stuping og svømming. Jon er i drivet når det gjelder svømming, jeg har glemt mye når det gjelder stuping og sånn er det med den saken.

Pompel og Pilt koser seg som kua i båsen i bassenget, før de vender penisen hjemover, med en liten tur innom Rema 1000. Jon kjørte alkistralle og det er ikke mer å si om det.

Grunnen til at jeg skulle dra til Bergen for å feire Norges national dag, var i utgangspunktet kampen mellom St. Halvards menn og Brann. St. Halvard er Oslos skyts engel. Jeg, som alle andre i Klanen skylder på NFF fordi jeg ikke fikk billetter, selvom jeg var blakk da billettene ble lagt ut. Jeg dro til Bergen uansett, kampen kunne jeg se på TV. Kampen gidder jeg ikke skrive om, men jeg får bare mer og mer lyst til å tatovere VIF-logoen et sted på kroppen. Les gjerne kampreferat fra klubbens sider http://www.vif-fotball.no/article1840707.ece.

Bare en tilleggsopplysning, Øyvind Emblem kommer fra Ålesund og holder med Brann. Gratulerer.

Hva vi gjorde under kampen og forran TV en er vel det jeg aller helst vil huske. Ca 15 minutter før avspark begynner undertegnede og ølle, full av nerver. Brillene kommer på og vi prøver å følge med på kampen. Nerver plager meg ikke lenger enn første omgang.

Det er da 16.mai, alle skal jo ut! Vi blir intet unntak siden kjekkasene Odd Arne og Torgeir har bil, begge to. Ferden går først innom Rema 1000, hvorfor er det ikke godt for meg så si, men Jon fikk lov til å scanne strekkoden på en cola og spør høflig om Odd kan få jobb der i butikken. Det ble også nevnt noe om en butikkansatt med skikkelig pipestemme. Han kan vel ikke noe for det.

Denne utflukten kan virke litt dødfødt Jon er børst, jeg er børst og de andre passer på at vi ikke havner i bråk. Hva som er er formålet er det ingen som vet, vi skal bare lufte oss litt. Beklager Torgeir at jeg prøvde å sjekke opp Silje. Jeg er rimelig sikker på at Jon også beklager det. Odd Arne beklager derimot ikke. Etter litt krysstissing på Dalia(en av de lokale kebabutsalgene), sjangling på Torgalmeningen og nakne russ reiser vi hjem. Jeg vil utelukke at denne turen var mislykket. Skål for Geir Magne Feed!

Så, kommer den store dagen med de mange tradisjoner. Bergen feirer på sin måte og Oslo på sin. Jeg vil påstå at det er den beste dagen i året, men kvaliteten har variert siden jeg kan huske. Dagen begynner ganske rolig, med frokost og stell. Torgeir er den eneste som står opp samtidig med meg. Han skal avgårde for å spise frokost med den smellvakre Silje Fjeldstad. Jeg er ikke misunnelig for jeg skal avgårde for å se på toget(hovedtoget visstnok), med den heidundranes pene og saklige Kathrine Meitzner. Jeg har det like bra som kua i båsen og det var et noe spesielt gjennsyn med hennes foreldre, men veldig hyggelig. Toget går sin gang, men hvem som er buekorps og hvem som ikke er det skjønner jeg ikke. Jeg var mest stresset fordi jeg håpet at Torgeir, Silje, Odd og Øyvind ville komme bortover. Etter toget fant jeg de hvertfall og det skulle bli is og pølse. 4 is på Nasjonaldagen er for dårlig, men hvorfor i huleste skulle du på død og liv ha igjen for pølsa Øyvind Emblem?

Jeg tillater meg og alle andre forøverig til å fnise litt av Øyvinds dame som(det virket som) ringte hvert kvarter for å få oppdateringer. Smooth talk er ikke noe for meg, ikke Øyvind heller. På toppen av det hele, hilser Linn Therese ekstra mye til Silje Fjeldstad. Odd og jeg er enige at Øyvind kan gi F i å hilse fra oss, når det skal være på den måten.

Omsider reiser vi hjem fra det bittelille sentrum i Bergen og danker i leiligheten, og vi hører mer fornuftig Smooth-talk, før vi dra til kveldens utskeielse hos Kathrine på Nordås. Du verden så gøy det skal bli. Nok en gylden mulighet til, du vet. Jeg var nok litt sulten da vi ankom. Blodsukkeret nådde sikkert rekordt nivå. Koldtbordet åpner og vi er på g igjen. Katherine Meitzner, tenkte du deg om da du kjøpte inn disse plast-fløytene? Gjestene er blandt annet Jon Vegard, undertengede, Odd Arne og Torgeir. Jeg lo så jeg gråt den første halvtimen og fikk en fortjent klem. Takk Kathrine! Meget bra. Jeg fikk sitte ved siden av Silje, det var minst like fett som forrige gang. Gimmi five Torgeir!

Utover kvelden ble det stortap i bochia, mer mat og mer vas. Sist verden smilte slik var vel rundt juletider i 2006. Første premien var midt i blinken for Odd, en vaske klut som vi sikklet på alle mann. Gratulerer på vegne av alle i Elisenbergveien 22a.

Selvom vi dro fra Nordås var ikke kvelden over for noen, hvertfall ikke Torgeir som brukte 15 minutter på å komme seg opp fra bilen og inn i leiligheten. Ingen 17.mai uten fyrverkeri heller, men det var ikke så fett at det hindret person X og person Y å gå tilsengs. Vi trakk oss tilbake alle mann.

Dagen derpå ble innholdløs, rolig, men veldig fin. Jeg dro tilbake til Oslo med fire toget.

Til slutt vil jeg takke Jon Vegard for alt, Silje og Torgeir for sitt, Øyvind for smooth talk, Kathrine for selskapet, Odd Arne for skyss og sist men ikke minst Jon Vegard Rørvik.

Takkfor meg!

Øyvind presenterer: Tippetipset 2008!

Så har dagen kommet, Tippeligaen 2008 sparkes i gang rett oppi høgget her, og vi må selvfølgelig gjøre konkurranse ut av det! Alle oppfordres til å levere "sin" tippaligatabell i kommentatorfeltet, i tillegg til hvem du tror blir toppscorer. Poenggivingen skjer på følgende vis:

- 5 poeng for rett lag på rett plass.
- 3 poeng hvis laget havner en plass unna ditt tips.
- 2 poeng hvis laget havner to plasser unna ditt tips.
- 1 poeng hvis, ja du gjettet riktig, laget havner tre plasser unna ditt tips.
- 5 poeng hvis du tipper riktig toppscorer.
- Alle får 5 poeng hvis Ham/Kam rykker ned.
- I tillegg får du tre bonuspoeng hvis du tipper riktig serievinner.

Vårt forslag er 100,- i innsats, hvor hele potten går til vinneren. Minus tiende, selvfølgelig!

Hvis du ønsker gi dine tips utenfor konkurransen skal du selvsagt få lov til det, men tenk hvor bittert det er hvis du vinner, og pengene går til noen andre...

Lykke til!

Topp 35 KRIK'er

Som alle vet har vi 3 ekte krikere og en skap-kriker i leiligheten, men vi føler liksom at vi ikke helt når opp i krik-hierarkiet. Derfor har vi nå fått tilgang på et intervju med den fantastiske topp 35 krikeren Karen Ytreland, for å få se hvordan de virkelig store krikerne tenker......

Karen Ytreland, jentå så ikkje ville beskriva seg sjøl me 3 ord, "neei, hallo!, beskriva meg sjøl med 3 ord? nei, fy søøøren!" Men vi vil beskriva na Karen som ei jenta så allti e gla`!, spreke, å KRIK`ar te di grader..

Fleste parten av dåkke har heilt sikkert sitt na Karen kring itte. Hu e ikkje så insnevra så monjen av ås andre, å hu e nå flytta te Gvarv i Telemark! Der går hu på Sagavoll FHS -KRIK linje.

Kafor går du på KRIK?
Eg har vore me i KRIK i adle år, å eg har allti likt meg på treningane/turane te KRIK. Så e det varierte aktiviteter, du får ledartrening, det e bra miljø å ein andakt på kvar trening.. På Sagavoll har me og KRIK treningar, å det e snadder.

Beskriv KRIK me 3 ord.
Vinne, Bevare og Inspirere..

Kor lenge har du vore Kristen og vanka i bedehusmiljøet?
Eg har bleen dradd me sie eg va liten, så heila livet har eg vore Kristen.

Du går på Sagavoll FHS. Kafor akoratt denna skulen?
Eg hadde hørrt knallmøkje bra om denna skulen, et bra kristent miljø, di hadde og KRIK linja på skuel! Folk skrøyt knall møkje av skuel, å det fant eg forrt ut at stemte. Det skjer noge heile veien, e møkje trening å lagarbeid å KNALL BRA!

Når du budde hima, va du me i KRIK vea/åkra styre et par år. Koss va det?
Det va volsomt kjekkt! eg fekk utfordringar, knall bra miljø i styret, blei kjennde me nye folk å eg vokste møkje på det. Eg vil anbefala det te adle!!

Vist du har planar om å flytta vekk, ha et friår, bli kjennde me nye folk, bli bedre kjennt me Jesus, så må du vurdera Sagavoll FHS! Ta ein kjikk innom himasie te skuel, www.sagavoll.fhs.no
Eg har og fått brev i posten me pannbond oppi av Karen, så vist du bjunda på denna skuel, lera du deg desidert å hekla/spøta! DET kan JAFFAL denna jentå! ;)

Til alle fotballgale!

Dere er herved advart:

Fotball er farlig for hjertet.
Frykt, alle verdens fotballgalninger. Ny forskning antyder at risikoen for hjerteproblemer tredobles når yndlingslaget spiller.
Katastrofen er fullkommen. Heltene har forvandlet seg til tafatte kyllinger og høna i buret har sluppet inn tre allerede.
Som om ikke det er nok, fyker et lite rødt glimt opp fra ei svart lomme og ulmer illevarslende mot det grønne gresset. ”FILMING!!!”, skriker du så spyttet spruter, øynene buler og pulsen dundrer i ei sprekkeferdig halsåre. Det er ikke til å holde ut…
Man kunne vel kanskje ha gjettet seg til at det å være fotballsupporter ikke er noen aktivitet for svakelige. Nå er det imidlertid vitenskapelig dokumentert.
Forskere fra University of Munich har undersøkt antallet sykehusinnleggelser på grunn av hjerteproblemer, både under fotball-VM i Tyskland i 2006 og på tilsvarende tidspunkter uten fotballturneringer.
Resultatet viser at det var 3,26 ganger så mange tilfeller av hjerteproblemer hos menn i München-området på de dagene da det tyske laget spilte kamper. Damene var ikke like hardt rammet, men også her var det 1,82 ganger så mange som fikk problemer på kampdagene.
Verst på fotballdager
Det er Ute Wilbert-Lampen og kollegaene som står bak studien, skriver Science. De analyserte rapporter om hjerteinfarkt, smerter i brystet og uregelmessigheter i hjerterytmen hos hele 4279 pasienter.
Forskerne merket seg registreringene fra de sju dagene det tyske laget spilte under VM i 2006 fra 9. juni til 9. juli. Så sammenlignet de resultatene med tilsvarende analyser av ukene rett før og etter kampene, og av sommermånedene i 2003 og 2005.
Konklusjonen er urovekkende for de fotballgale: Risikoen for hjerteproblemer økte dramatisk i timene etter at kampen startet.
Spenningen har skylda
Påkjenningen så imidlertid ut til å ramme hardest hos de som har hjerteproblemer fra før. På kampdagene var 47 prosent av tilfellene mennesker som hadde hjertesykdom fra før, sammenlignet med bare 29 prosent på andre dager.
Dessuten så det ut til at spesielt nervepirrende kamper hadde størst innvirkning. Det var særlig to oppgjør som fikk statistikken til å fyke i taket i 2006, skriver Science: En svett seier over Argentina, og et forsmedelig tap for Italia.
Det kan tyde på at det er spenningen under kampen som utløser elendigheten, og ikke tapet eller seieren.
En mager trøst, kanskje, når man sitter der og svetter mens kyllingene taper 4-0…

Av: Ingrid Spilde, Journalist
Referanse:
U. Wilbert-Lampen, Cardiovascular Events during World Cup Soccer, New England Journal of Medicine, 31. januar 2008, årgang 358, nr. 5, s. 475-483.
http://www.forskning.no/Artikler/2008/januar/1201782856.44

Selv gjør jeg mitt for å holde statistikken for hjerteproblemer nede:P
-Øyvind

Helg i Oslo!

Da var det endelig helg igjen.. Det er en relativt rolig helg for oss. I går dro Espen, Eirik og jeg (Øyvind) i gang med Settlers. Takket være en innbringende jul har vi endelig fått et litt bredere utvalg av spill i leiligheten. Vi ble sittende med dette til langt på natt:)

I dag har vi vært stjerneeksempel på norsk ungdom. Da klokken bikket ti var vi oppe alle mann, for så å dra ut og trene. Espen og Eirik satser på å bygge volum etter stor inspirasjon fra Mortens blogg. Mads satser på eksplosivitet, og dro derfor til trappene i Frognerparken. Selv tok jeg en økt med skøyter på beina og pinne i hånda.

Ellers kan det nevnes at Espen har fått seg jobb i storsalen, noe han har tid til som MF student. Denne uka har han hatt fri hele uka. Gutten har kun tilbrakt en forelesningsøkt på skolen etter nyttår. For min del har jeg akkurat bestått massasjeeksamen, hipp hurra for det:) Eirik er i full gang med fotball, og skal spille futsal turnering i helga. Mads er stadig opptatt med å farte rundt nært og fjernt, og er denne helga opptatt med besøk fra Berrrrgen!

God helg!!

Januar 2008

Etter at flere enn min mor har hintet om at det var på tide med en oppdatering av bloggen, bestemte jeg meg for å ta et øyeblikk for å gi dere et lite bilde på hvordan hverdagen vår fortoner seg. Alle har nå kommet tilbake til Oslo etter ferien, og hverdagen er for alvor i gang, i hvertfall for tre av oss.. Velger for øvrig å skrive Oslo, siden Jon Vegard har sett seg lei på at alle leilighetsblogger sier "Tigerstaden". Samme Jon Vegard ringte forresten og vekket meg i to-tiden for et par netter siden, med en brukbar imitasjon av Morten Harket! Men let's not be carried away here, dette skal jo tross alt handle om oss i Elisenberg.

I kveld har Grims vært ute og spilt volleyballkamp og knust Rabalder 3-1 i sett, for andre gang på en uke! Vi andre i leiligheten syns det virker som de møter Rabalder i nesten hver kamp, men det er kanskje noe som ligger i volleyballens ånd.. Mads har vært ute med noen barndomsvenner på Røa, mens Espen og jeg har hatt besøk av Karen og Eli. Kaffe, kveldsmat og god stemning, både her og på Røa. Tradisjonen tro ble ingen bilder tatt.

Vi skriver altså 2008, og for øyeblikket er dette oss (satser på at dette kan bli en fast spalte, for eksempel månedlig, sånn at dere hjemme kan få noe å følge med på! Tror ikke vi er så flinke til å ringe, nemlig..) :

Øyvind 20, leser for harde livet til massasjeeksamen, uten at det har blitt praktisert så mye på noen av oss andre. Har en liten aksjespekulant i magen, og venter nå bare på det rette øyeblikket for å kaste seg inn i det usikre markedet. Ivrer for vaskeliste og bedre brød, og vi andre må motvillig innrømme at han nok, som vanlig, har et poeng. Ser ut til å bli leiligheten representant i Chamonix i påska, og vi andre, spesielt Espen, er forholdsvis misunnelige.

Espen 21, leser ikke for harde livet, gutten kom nettopp tilbake etter 5 dager på Sagavoll. Vi trodde det hovedsaklig var for å smiske med Melberg og Møllerbråten, men ryktene skal ha det til at han også hadde andre grunner for å bli lengre enn planlagt. Sliter med det han på traust odølvis kaller hoppekne, og er i full gang med opptreninga. Ørten knebøy-repetisjoner 5 ganger i uka, det var i hvertfall planen. Foreløpig den eneste herfra som har søkt som stipp, men ting kan jo fortsatt skje på den fronten.

Mads 20, leilighetens gode samvittighet, som fortsatt jobber for fullt i Kirkens Nødhjelp. Den av oss som oftest smekker på seg skiene og søker mot Frognerseteren for å finne snø. Og da er det selvfølgelig skøyting det går i, litt mer urbant det! Fikk, eller kjøpte(?), kaffetrakter til jul, og det passet bra siden den gamle presskanna takket for seg tidlig i desember. Kom forresten nyklipt hjem fra Sarpsborg i går, og var riktig så sveisen. Kanskje på tide, håret hadde begynt å minne mer og mer om saueull! :)

Eirik 21, har blitt håndballfan, med Glenn Solberg som sin store helt og forbilde! Syns fortsatt ikke studiet er überspennende, men hva gjør vel det når Uti vår hage har kommet tilbake på skjermen. Jobber med å få min bror til å få øynene opp for folkehøgskole generelt, og Sagavoll spesielt, og tror han begynner å lykkes nå. Sliter ellers litt med humøret etter Leeds' hjemmetap mot Doncaster, lavere går det vel ikke an å komme?! Heldigvis er hverdagen ellers forholdsvis snill!

Ser nå at dette tok mer og mer form av et julebrev, men det får dere bare leve med! Heretter skal oppdateringene komme jevnlig, kanskje til og med hyppig! Kommentarer hjelper forresten på motivasjonen!