onsdag 31. oktober 2007

Reisebrev fra Bergen

Omsider er jeg tilbake i Ambassade-strøket, etter en helg i Bergen og et sykeopphold i meteropolen Kongsberg. Før jeg går inn i et detaljert og innholdsrikt reisebrev må jeg konkludere med følgende; Gøy på landet, men jeg trives best i byen!

Klokken er 22:00 Torsdag kveld, Mads sier farvel til Onkel på Nordberg og går opp til Østhorn T-bane stasjon. Mentalt når spenningen et klimaks idet jeg er framme på T-bane stasjonen. Du verden så stort det er å dra til Bergen helt alene, men jeg tenker - det er et lite spenningsmoment i det å stå på en liten t-banestasjon i Oslo og vite at man skal så langt som til Bergen.

Første etappe av reisen gikk fra Østhorn til Nationalteateret, en spennende strekning for en bonde, men jeg måtte ringe mamma og min søster til tross. Ingen av de hadde mye nytt på lager.
Da jeg ankom Nationalteateret var det nesten 30 minuter til turens andre etappe, jeg måtte ha Farris, fishermann og tyggis for å være pakkat och klart! Dessuten kunne jeg ikke la være å synes synd på en gjeng som fortsatt jobbet med ombyggingen av den ikke så altfor moderne togstasjonen.
Andre etappe blir den kjedeligste. Alle som har pendlet til og fra Oslo med lokal tog, vet hvor lite gøy det er. Lokaltog er jammen trause greier, det går sakte og det er rene melkeruta(toget stopper på altfor mange steder). Jeg skulle fra Nationalteateret(i Oslo) til Asker(midt mellom Drammen og Oslo). En typisk "selv ikke Ipod hjelper" etappe.
Også oppholdet i Asker kunne blitt uendelig mye deiligere, dersom jeg ikke hadde rotet vekk returbilletten min. Så tenker Mads- jeje og venter på tredje etappe.

En telefon og en handsfree er nok til å gjøre en reise opptil flere hakk deiligere. Tredje og siste etappe overgikk de to andre med glans. Det ble nesten to timer på telefon den kvelden, jeg la på og så at klokken var litt over ett.
Seks timer senere våkner jeg av meg selv, toget er snart på Arna(stasjonen før Bergen) en full mann(som visst nok bodde på Kragerø) gav meg en bleie under leppa. Det er bare å følge med, er byen så liten som jeg skal ha det til? Kanskje ikke, men jeg hadde forventet den til å være litt større.

Klokken er syv, toget er i rute og Jon V fra Norges Handelshøgskole er på plass, med krykker. Vi er omtrent like trøtte så vi klarer ikke helt å uttrykke den gleden vi egentlig føler ved første blikk. Heldigvis går vi rett opp til sosse-strøket der Vegard og de andre bor, så vi slipper pinlig stillhet.

Etter 4 timer på øyet i sofaen klarer jeg ikke sove mer og tar meg til å romstere rundt i leiligheten til de 4. Her er det knyst og ikke en kjeft. En halv time senere våkner livet, Jon, Odd og Stig. Sistnevnte hadde kommet til liksom-meteropolen dagen før og var allederde i godt selskap med Vegard. Odd ligger i sengen, uten antydning til begeistring over den langveisfarende. Jeg har fortsatt kjempesans for Todd!
Samtidig, begynner en viss frustrasjon i meg, jeg har ingen større formål enn dette! Hva skal jeg finne på tettstedet?

Det blir ikke barn av å sitte alene i leiligheten, så jeg skifter litt og tar meg til Jon som sitter på NHH uten noen særlig timeplan. Fett! Jeg var bare nødt til å skifte liksom, en kan ikke gå kledd som en dass blant fremtidens finans-og nærigslivstopper.

Etter noen timer på drømmeskolen og gjennsyn med en gammel kammerat, reiser vi nedover mot sentrum og tar oss til å spise kebab. 35 kroner for en rulle kebab høres trolig hinsides bra ut for en sunnmøring. Alle fra østlandet vet at det er smuglerkjøtt, med det gjør ingenting når man kan skylde ned med solo. Da middagen er godt bevart i magen, tar jeg og Jon turen hjem. Kvelden ser blank ut, da vi ikke vet annet enn at Eivind Kolnes kommer kvart over sju fra Stavanger. Det ble en klassisk gutte kveld, med tv, øl, is og snop. Litt placebo-fulle var vi vel også etterhvert. Torgeir var hvertfall stille og ingen ville kose med meg!

Klokken blir ikke mer enn to da vi tar kvelden alle mann. Øyvind Emblem har vært på klassefest og kommer hjem. Ganske uventet har han med seg ei full jærbudeie. Snill som han er skulle Øyvind følge kjærringa hjem, men kjærringa ville gjerne overnatte, Øyvind tilbyr sengen, men selv tar han seg til å sove på gulvet. Dette som kunne bli eventyret om Øyvind som fikk med seg ei full kjerring hjem, ble bare - Øyvind som fikk med seg ei full kjerring hjem, også fulgte han henne hjem klokken seks om morgnen. Kjempesnilt gjort. Bravo Øyvind.

Lørdagen er i sving i Bergen og det er spenning i luften, hva skal vi finne på når det regner, svaret er egentlig ganske enkelt, shopping. Øyvind, Eivind, Odd, Stig, Jon og Mads drar i sammlet flokk inn til det store Bergen sentrum, som er bittelite. Du verden så morro vi hadde det på bussen. Resultatet av turen ble, et par sko og bildene fra mobilen i kortform. Jadda!

Kvelden faller over og(det lyser i et hjem) planene er klare, jeg skal ut og treffe min gamle venn Lars evt. ta han med hjem til Jon og co. Det viser seg raskt at han har større og viktigere planer. Uansett var det viktig å se karen da jeg var i Bergen.
Jeg dro så tilbake til leiligheten dre det ble mer øl, snus og filmen om Borat! Kjempemessig! Vi hadde nok en guttekveld. Filmen var slutt, og det var duket for overtrøtt nachspiel, med Jon i hovedrollen. Eksakt hva som var så hysterisk morsomt husker jeg ikke i detalj, men jeg huskerstikkord som en dum nabo, en kosebamse, Torstein Helstad. Det ble et "hadde det blitt morsomere så hadde Stig bokstavelig talt ledd seg ihjel"senario. Jeg ble ikke overtrøtt selv og det var en kjempenedtur.

Jeg hadde stilt klokken tilbake da jeg la meg til å sove. Det var bare at klokken skulle stille seg automatisk. Jeg våkner kvart på åtte. Toget går om ca ti minutter, dette er bare til å banne og grine av, Jeg tror det til og med glapp en glose da jeg måtte innse at det ikke var håp. I ettertid er dette litt festelig, for jeg hadde intil dette tidpunkt kjøpt to billetter til returreisen(den første mistet jeg). Nå viser det seg at jeg må ha en tredje billett. Regner med at enkelte sunnmøringer ville gått flere uker med depresjon i samme situasjon. Jeg har ikke kommet meg helt over det ennå. 300 kroner for èn vei til Bergen-Oslo er fortsatt billig. Grise billig!

Toget fra Bergen til Oslo er en av verdens peneste togreiser, sier en guidebok. Det skulle vise seg å ikke være så langt fra sannheten. Det går over selveste Hardangervidden og jeg fikk litt hakeslep av diverse natur.
Toget gikk halv elleve, Mads fikk sete lengst fram. Nok engang tyder mye på at jeg får en"drita lei ipod" opplevelse, men neida, jeg havnet ved siden av ei kjerring fra Hamburg. Kommunikasjonen gikk ikke på tysk selvom det hadde vært hysterisk morsomt, men jeg tror vi pratet i et sett fra Bergen til Hokksund. Litt vedlikehold av engelsk ble det. Jeg må si der er deilig å kunne få sagt hvor mye man misliker hunder på tog uten at eieren får det med seg. Det var bare to hunder i den samme kupèen som begge gikk av på Voss. Heldigvis kom forfatteren Anne Holt på med en våt hund på Finse. Great!
Eller bare nei, den hunden måtte riste av seg vannet ca 50cm fra meg.

Jeg gikk av på Hokksund for å ta toget til Kongsberg, hvor jeg må innse at jeg ikke er helt frisk, det er kurrant. To dager på Kongsberg var nok, jeg må tilbake til byen jeg elsker. Det er hele 5 dager siden jeg så byen sist, jeg ble litt overrasket over hvor stor og fin Oslo er.

I alt var det en flott tur til Bergen, jeg lover å komme tilbake Jon, Torgeir, Øyvind og Todd. Kosen uteble, men jeg fikk syke stell på Kongsberg. Takk for meg!

1 kommentar:

Anonym sa...

Maken til detaljert, innholdsrikt og utleverende reisebrev skal man lete lenge etter! Jeg bøyer meg i støvet, Mads! Også ikke ett eneste bilde da! ;p

Ellers kan jeg ikke annet enn å kommentere at det er stort sett bare jeg som kommenterer for tida.. Vi beklager den dårlige oppdateringen, men nå er vi tilbake for fullt!